"Du skal kjenne sommerfugler i magen, ikke babyspark!"

Hei

Jeg tenkte jeg skulle skrive litt om hvordan jeg opplevde å bli gravid som 16 fra første gang, til sånn jeg har deg nå.

Vel altså jeg hadde en stund hatt veldig mye symptomer på at jeg var gravid, noe kjæresten min la mest merke til. Jeg ventet lengere og lengere, men fikk aldri mensen... jeg og kjæresten min bestemte oss for å kjøpe en test, bare så vi kunne utelukke graviditet i å med at jeg var så dårlig... testen var negavtiv! Jeg utelukket graviditet totalt. Dette viste seg senere å være en feiltesting... jeg gikk til helsesøster der jeg ble bedt om å ta en ny test. Den testen var positiv, og jeg var allerede ett stykke på vei! Jeg skjønte virkelig ingenting. Vi brukte alltid prevansjon... det første vi begge tenkte var ABORT!!

Tider gikk og jeg lå lenge våken på kveldene og tenkte over at barnets hjerte hadde begynt å slå. Jeg tenkte også over hva jeg kom til å tenke om meg selv i ettertid vist jeg så mye som tenkte på å utføre abort! Jeg holdt dette for meg selv, helt til dagen før aborten skulle utføres kom... da braket det løst hos meg... jeg ville IKKE fjerne barnet mitt! Aldri i verden! Valget mitt ble lite respektert av folk jeg virkelig trengte der... jeg og kjæresten min kranglet mye! Det var så ulike meninger! Han sa hele tiden at han alltid ville støtte meg 100%, noe han selvfølgelig gjorde. Men han tenkte på hva vi hadde planlagt, og hvordan vi skulle gjøre det økonomisk og alt sånt, han var ikke for å beholde det. Men han sa alltid at det var mitt valg!

Jeg fortalte hva som hadde skjedd til 2 venninner. Før jeg viste ordet av deg visste alle det! Jeg ble mye hengt ut, både på sosiale medier og når jeg møtte folk ansikt til ansikt. "16-åringer skal kjenne sommerfugler i magen, ikke babyspark!!!" Sto det overalt på jodel, opp til flere plasser, og alt var peket mot meg, det vet jeg fordi i kommentarfeltet sto det "hvem er gravid?" "Førsteklassing på Bardufoss vgs:)"

Jeg skjønner ikke hvorfor så mange måtte være sånn mot meg? Viser ikke litt respekt for valget jeg har tatt. Ett valg det BURDE være respekt for!

Jeg slet mye det første tiden, gleden ved å bli gravid var ikke der for meg i det hele tatt, men det var ikke ett alternativ for meg å ta abort etter jeg fikk tenkt meg om!

Dagen for aborten kom, vi dro selfølgelig ned dit, de gikk igjennom forskjellige ting og forklarte meg hva jeg skulle gjennomgå vist jeg valgte å utføre aborten.. jeg sa ifra at jeg var usikker, jeg visste ikke hva jeg ville gjøre. Jeg ble videre henvist til en sosionom. Der snakket vi sammen med kjæresten min. Det fikk han til å se positivt på saken! Jeg vant<3

Tiden gikk og flere og flere vendte ryggen til meg... folk var direkte frekk! Jeg fikk høre fra den ene og den andre at de og de hadde sakt "Ingvild greier aldri å ta vare på barnet! Stakkars barn!" "Ungen kommer til å få en dårlig oppvekst!" De lo av meg, kritiserte meg og trykket meg ned. Jeg ble helt utslitt, jeg er var allerede utslitt av alt presset om abort, og når jeg endelig greier og stå på egne ben igjen, MÅ de bare presse meg ned!! Jeg skjønner ikke hvorfor de alle må vise SÅ lite respekt for valgene mine? Jeg har ikke gjort en dårlig valg! Jeg må faktisk tenke på meg selv!

Jeg har nesten ingen der lengere, folk forstår ikke situasjonen min & det vil de heller aldri gjøre, fordi de har selv ikke opplevd hvor sårt det er å få barn i så ung alder, å alt presset du får! Det er ikke enkelt for folk å sette seg inn i sånt heller, da blir det enklere å trekke seg unna. Noe jeg selfølgelig forstår men det er verdt å prøve i det minste.

Alt høres selfølgelig negativt ut, men det er det LANGT ifra! Jeg elsker det ufødte barnet mitt! Mer enn jeg elsker noe annet ! Det gir meg så mye glede, bare av å føle de små føttene hans sparke <3

3 kommentarer

Greta Skogstad :)

08.01.2017 kl.20:09

Eg må bare si at eg syns du e ufattelig flink å ikkje minst tøff! Det viktigste e jo akkurat det du nu gjør :) Det å ta vare på både deg sjøl å lillegutten! Eg trur du kjem tell å bli ei flott mamma! Masse lykke til videre og stå på! :)

:-)

09.01.2017 kl.00:37

Skjønne det må ha vært et utrulig tungt valg for dokker ta, spesielt når det kommer til økonomi og sånt med tanke på at dokker ikke e i den alderen at dokker har en fulltidsjobb. Men eg synes dokker e kjempemodig og ikke minst flink, trur det der kommer til å gå kjempebra :-)

renuss

09.01.2017 kl.12:30

Hei :) Jeg syns du er veldig tøff som faktisk står ved ditt valg og ikke er redd for hva andre syns. Du skal hørre på deg selv og ta et valg utifra hva du synes er riktig for deg å typen din. Ikke hva alle andre rundt deg mener hva du kommer til å klare eller ikke :) Jeg heier på dere og babyen kommer til å få 2 helt fantastiske foreldre det er jeg helt sikker på :) Jeg heier på dere. Ikke bry deg om haters de er bare missunlige på at de ikke har denne muligheten :)

Skriv en ny kommentar

Mammaingvild

Mammaingvild

17, Målselv

17 år , venter en liten gutt 21mai 2017!

Kategorier

Arkiv

hits